 |
     |
med klubben
I mange år ønsket vi at klubben selv kunne arrangere et enkelt rustløsningskurs. Vi mente vi selv hadde resurser i klubben med at flere av oss kunne være instruktører og at vi hadde nok informasjon fra bl.a. NMCU og erfaring fra deltagelse på andres rustløsningskurs. Noen tok oppgaven og dro ut på befaring for å finne egnet sted, gatestumper og større plasser ble vurdert, men egnet plass fantes ikke, så der stoppet det opp for oss over flere år!
I 2001 hadde vi en sesong med flere uhell i klubben. Som den seriøse klubben vi er ble det flere klubbmøter, hvor vi diskuterte hva vi som klubb kunne gjøre for å stoppe den utviklingen. Men møtene i seg selv ga egentlig ikke annet resultat enn at det kom klart fram at vi alle var enige om at situasjonen ikke var bra og at noe måtte gjøres.
To klubbmedlemmer med lang kjørerfaring var såpass frustrerte over situasjonen, spesielt over at møtene egentlig ikke resulterte i noe, at da de fikk et konkret «spark bak», satte de seg ned og gjorde en grundig analyse av situasjonen. Fra klubbmøtene visste de hva klubbens medlemmer mente, og når det bare var de to, ble det lettere å komme frem til konkrete resultat. Disse to mente de utfylte hverandre bra, de kjente hverandre ikke alt for godt annet enn fra turkjøring, begge er systematiske, så med forskjellige vinkler og oppfatninger på hva poenget med hobbyen vår er, satte de opp en veloverveid oversikt og plan for hvordan vi som klubb bør fokusere på sikkerhet. Et av de viktigste tiltakene i dette er enkelt kjørekurs og det er erfaringene herfra jeg her vil dele med dere.
Samtidig med at viljen til å ha et slikt kurs ble veldig sterkt, åpnet det seg også en veldig fin mulighet for oss: Fornebu, Oslos hovedflyplass lå der øde og forlatt i vårt nærområde. Vi tenkte på å få tillatelse, men fant ut at det var lettere med tilgivelse. Vi skulle jo ikke drive med råkjøring eller tull.
Lav terskel for deltagelse
I klubben vår kjører vi faste turer på onsdager. Så for å gjøre øvelsene lett tilgjengelig ble det satt opp rustløsning på to av sesongens første onsdagskjøringer, den kvelden var jo allerede satt av. Og det viste seg å være klokt. Det ble stort oppmøte.
Tidligere år har vi kun klart å samle en liten gruppe av interesserte og dratt på rustløsningskurs arrangert av andre. Og i flere år har klubben betalt for en del av kurset til disse medlemmene. Men oppslutningen var alt for liten, så sammenlignet med klubbens eget kurs var det stor forskjell. Vi har så langt hatt veldig lav terskel på kurset, så vi har aldri ment at det har erstattet andre rustløsningskurs, men nå fikk vi med de som ikke ville ha tatt kurs vi tidligere var tilbudt. Noen har også deltatt på andres rustløsningskurs i tillegg.
Vi har gjennomført dette med at klubben har betalt utgiftene og uten at det har vært noen forhåndspåmelding. Vi har også vært rause med at hvem som helst kunne være med, uavhengig av om de er klubbmedlemmer eller ikke. Det gjør terskelen for å delta enda lavere og det blir mye enklere å administrere.
Dette handler ikke om å kjøre fort!
En vanlig holdning (og noe av grunnlaget for vår frustasjon) er ofte at kjøretrening bare er noe for racingfolk, for «jeg kjører ikke så fort, så jeg trenger ikke dette». Det er helt feil! Klubbens opplegg handler om å gjenkjenne og mestre kritiske situasjoner, så alle som sitter på MC har nytte av dette. Treningen skal være for alle.
Teoridel
Før vi har kjørt ute på banen har vi samlet oss og hatt en veldig enkel og kort teoridel hvor vi bl.a. har gått gjennom øvelsene teoretisk. Klubben har spandert pizza og drikke.
Før vi fikk kjøre rundt, ble banen demonstrert ved at en kjørte rundt og en annen forklarte gangen i øvelsene.
Øvelsessted
Vårt største hinder for å få gjennomført kurs var som nevnt øvelsessted. Men nå ser vi flere muligheter, det har nå blitt flere baner lagt til rette for øvelseskjøring, med kurslokaler, til bruk for kjøreskoler og klubber.
Øvelsene
De ansvarlige har sørget for å lage en oppmerket bane. Tips om øvelser har vi bl.a fått hos NMCU.
Der vi har en instruktør stående blir det opphopning på banen. Det er lurt å unngå kø, så man får tatt mange runder før en blir lei og gir seg. Så der er utfordringen med å lage en bra plan for øvelsene.
Det er også greit å ha kost, kritt, kjegler og refleksvester til instruktørene.
Det føles også viktig at det ikke er tilskuere, ikke noen sammenligning, kun litt råd fra en instruktør. Konsentrasjon om å få bedre kontakt med sykkelen og egenerfaring i fokus.
Instruktørene
Vi har ikke så mange instruktører, de fleste vil øve seg, så vi har konsentrert oss om de viktigste øvelsene, der det gir best nytte som på brems og unnamanøvring.
For gjennomføring av våre kurs (nå over tre år), har det vært tre medlemmer med hovedansvar for gjennomføringen, pluss andre med erfaring som har tatt på seg jobben som instruktører etter behov.
Er oppgaven konkret er det lett å få noen til å gjøre den.
Praktisk
Når kurset annonseres bør det komme tydelig frem at nivået er lavt, så de ferskeste tør å stille opp. Vår erfaring er at de med noen år på mc, vet at dette er nyttig, så de behøver vi ikke sette størst fokus på. De som har vært mye på bane, har møtt opp da de gjerne også stiller som instruktører.
Anbefales
Så nå anbefaler vi i Pocket Eagles, med god erfaring, at andre klubber også prøver seg på lignende i sin klubb. Kontakt NMCU for hjelp med forslag til øvelser og tips om øvelsessted osv.
Tekst og foto: Solvor